Tromsø
En mørk og trolig kald nyttårsaften for lenge siden tigger to unge menn fløttmannen gratis frakt fra Tromsøya over til Tromsdalen. De kaver seg opp den bratte fjellsiden opp mot Fløyfjellet, tenner et bål, og fyrer av to raketter kjøpt for 25 øre stykket. Puff, fjellfyrverkeriet i Tromsø er en realitet. Vi snakker 1936, og Øyvind Dahl og Bertran Eilertsen tente veken til det som har blitt et spektakulært skue mange byer kan misunne Tromsø.
Ildsjeler
Under krigen var det naturlig nok ingen grunn til å feire, men det sies at man ikke har sett maken til fyrverkeriet i 1945 da alt av krutt og sprengstoff man fant etter tyskerne ble sendt til værs. Men det er først i 1946 man får fjellfyrverkeriet i den form vi kjenner det i dag, og det ble derfor feiret 60-årsjubileum i 2006.
I dag er det en gjeng på cirka 40 ildsjeler som planlegger og gjennomfører fyrverkeriet. Det er både menn og kvinner, og i alle aldrer som møtes fra utpå høsten for å planlegge. Dagens leder heter Morten Rognli og han forteller at det er en god gjeng som holder på.
– Mange er med år etter år, og det er flere som har holdt på i over 30 år, sier Rognli.
At folk i byen også setter pris på det fargerike fyrverkeriet kom fram i 2007 da de stemte Fjellfyrverkeriet fram til «Årets Tromsøværing».
600 liter parafin
Allerede i oktober møtes man for å legge planer og se på økonomien. Mye tid går med til å søke om sponsing, og samle inn penger, 150.000 kroner trenger man til fyrverkeri og nødvendig utstyr. Bare til parafinen som danner årstallet og lyspunkter langs fjellet trengs 600 liter parafin. Det er strenge krav til de som skal skyte opp slikt fyrverkeri, så godkjenning og kursing må til. Rognli oppfordrer folk til å gi penger slik at tradisjonen kan videreføres.
I romjula står gjengen og kobler og lader rørene som rakettene skytes ut fra, og malingsbøttene som brukes til årstallet fraktes opp til fjellet.
På nyttårsaften begynner de i 16-tiden med å plassere ut og koble til fjernstyringen som utløser fyrverkeriet. I 23-tiden er alt klart for en siste sjekk, og et kvarter før midnatt tennes årstallet i fjellet. Fra da av blir det travelt, ved midnatt skytes rakettene opp, årstallet skifter ved at noen av metallbøttene tennes og andre slukkes.
Hyggelig feiring
– Vi har gjort det noen ganger, så vi har en viss rutine, sier Rognli.
Noen år har man måtte avlyse det lysende årstallet, men Rognli beroliger med at det ser bra ut i år.
Selv om det er mye jobb, og alle må være edru, kunne ikke fyrverkerilederen ønsket seg en annen måte å feire nyttår på.
– Det er jo hyggelig, man er blitt godt kjent med de andre, jeg kunne ikke tenkt meg en annen måte å feire på. Og så får man jo sett fyrverkeriet veldig godt på nært hold, også fyrverkeriet i byen ser man. Men gjengen tar seg en liten fest helga etterpå der de spiser og drikker og har det hyggelig. Det har de vel fortjent.
Godt nyttår!